Peripeti (2021)
Hvordan havnet vi her er en setning som har dukket mer eller mindre umerkelig opp i ulike sammenhenger de siste årene.
Jeg har lest den i tekster om alt fra økonomi og økologi til politikk og samfunn. Jeg har også hørt den i mang en muntlig situasjon.
Setningen indikerer både engasjement og maktesløshet på tvers av ståsteder, holdninger, temaer og interesser.
Mange knytter en slik setning spesielt til fortvilelsen over tapt natur. Den kan være en døråpner for å stille utfordrende spørsmål
til egne handlinger, og til de eksistensielle omdreiningene vi trenger for å ta nye retningsvalg i felleskap.
Noen kan komme til å lese setningen helt bokstavelig. Samtidig er det kanskje noe ved denne setningen som pirker bort i et udefinert ubehag.
Noen vil undre seg over hvem dette «vi» er.
Setningen er lett å komme i møte, ikke minst fordi de teppeheklede og kompakte bokstavene framstår som litt «joviale».
De flyter over veggen som et sammenhengende bånd, noe som også gir dem et visuelt og delvis abstrahert uttrykk.
Peripeti er opprinnelig et uttrykk fra Aristoteles’ Poetikk.
Det beskriver det avgjørende vendepunktet i antikkens drama – omslaget i handlingen som fører til katarsis (renselse)
og anagnorisis (gjenkjennelse). I dette tekstarbeidet er tittelen brukt assosierende, og kanskje med en ironisk undertone.
Hva rommer setningen av betydning og innsikt, egentlig?
Bokstavene er «heklet» med håndspunnet gråmelert ulltråd på stramei (730 x 54 x 3,5 cm).
Jeg har lest den i tekster om alt fra økonomi og økologi til politikk og samfunn. Jeg har også hørt den i mang en muntlig situasjon.
Setningen indikerer både engasjement og maktesløshet på tvers av ståsteder, holdninger, temaer og interesser.
Mange knytter en slik setning spesielt til fortvilelsen over tapt natur. Den kan være en døråpner for å stille utfordrende spørsmål
til egne handlinger, og til de eksistensielle omdreiningene vi trenger for å ta nye retningsvalg i felleskap.
Noen kan komme til å lese setningen helt bokstavelig. Samtidig er det kanskje noe ved denne setningen som pirker bort i et udefinert ubehag.
Noen vil undre seg over hvem dette «vi» er.
Setningen er lett å komme i møte, ikke minst fordi de teppeheklede og kompakte bokstavene framstår som litt «joviale».
De flyter over veggen som et sammenhengende bånd, noe som også gir dem et visuelt og delvis abstrahert uttrykk.
Peripeti er opprinnelig et uttrykk fra Aristoteles’ Poetikk.
Det beskriver det avgjørende vendepunktet i antikkens drama – omslaget i handlingen som fører til katarsis (renselse)
og anagnorisis (gjenkjennelse). I dette tekstarbeidet er tittelen brukt assosierende, og kanskje med en ironisk undertone.
Hva rommer setningen av betydning og innsikt, egentlig?
Bokstavene er «heklet» med håndspunnet gråmelert ulltråd på stramei (730 x 54 x 3,5 cm).
En stedsspesifikk versjon ble vist på Kunstbanken Hedmark Kunstsenter 28.8-10.10.2021 (samtidig med installasjonen Dvelja).
Her måtte man bevege seg rundt i rommet, som på en scene, for å lese hele setningen. (Foto: Bjørn H Vangen)
|
|