Memoria (2024)
Våren 2024 besøkte jeg jevnlig en skog i nærheten av der jeg bor.
Den skal hugges ned for å gi plass til flere hundre boliger.
Jeg samlet inn planter fra denne skogen og lot fargene møte ullfiber.
Slik bevares en liten del av det som snart er borte.
Og ikke så ulikt det analoge fotografiet, hvor lyset fra et sted faller på filmrullen,
slik har et slags avtrykk av stedet festet seg på ulla.
Samtidig vet vi at plantefarging kan være skjørt. Fargene endrer seg gjerne over tid.
De blir blekere. Noen ganger forsvinner de helt.
Til fargingen brukte jeg blant annet granskudd, bregner, blåbærlyng, brennesle,
hundekjeks, marikåpe, kvistlav og blader fra bjørk, eik, osp, or, rogn og hassel.
Disse vekstene finnes også mange andre steder.
Men akkurat dette utvalget har tilhørt dette stedet.
Det er påvirket av alle de lokale betingelsene som utgjør et unikt sted.
Og som en biolog sa til meg nylig: Snart kan det være slik at til og med det vanlige, blir uvanlig.
Hukommelsen vår er kort.
En gang i framtida vil mange ikke engang vite eller reflektere over at de bor i en tidligere skog.
Det man selv erfarer og opplever, oppfattes ofte som noe som alltid har vært.
Jeg har håndspunnet alle trådene på rokk. Arbeidet er vevd, men med svært lite renning.
Innimellom finnes tråder som ikke er plantefarget. De er tråder med ullas egne nyanser.
Ordet memoria er knyttet til den klassiske retorikken. Det er den fjerde av fem faser i forberedelsen av en tale.
Memoria handler om å huske, og om å lære sitt stoff utenat.
400 x 200 cm
Vist på sommerutstillingen i Seljord Kunstforening
Den skal hugges ned for å gi plass til flere hundre boliger.
Jeg samlet inn planter fra denne skogen og lot fargene møte ullfiber.
Slik bevares en liten del av det som snart er borte.
Og ikke så ulikt det analoge fotografiet, hvor lyset fra et sted faller på filmrullen,
slik har et slags avtrykk av stedet festet seg på ulla.
Samtidig vet vi at plantefarging kan være skjørt. Fargene endrer seg gjerne over tid.
De blir blekere. Noen ganger forsvinner de helt.
Til fargingen brukte jeg blant annet granskudd, bregner, blåbærlyng, brennesle,
hundekjeks, marikåpe, kvistlav og blader fra bjørk, eik, osp, or, rogn og hassel.
Disse vekstene finnes også mange andre steder.
Men akkurat dette utvalget har tilhørt dette stedet.
Det er påvirket av alle de lokale betingelsene som utgjør et unikt sted.
Og som en biolog sa til meg nylig: Snart kan det være slik at til og med det vanlige, blir uvanlig.
Hukommelsen vår er kort.
En gang i framtida vil mange ikke engang vite eller reflektere over at de bor i en tidligere skog.
Det man selv erfarer og opplever, oppfattes ofte som noe som alltid har vært.
Jeg har håndspunnet alle trådene på rokk. Arbeidet er vevd, men med svært lite renning.
Innimellom finnes tråder som ikke er plantefarget. De er tråder med ullas egne nyanser.
Ordet memoria er knyttet til den klassiske retorikken. Det er den fjerde av fem faser i forberedelsen av en tale.
Memoria handler om å huske, og om å lære sitt stoff utenat.
400 x 200 cm
Vist på sommerutstillingen i Seljord Kunstforening