Tekst skrevet i etterkant av utstillingen. Trykket i KUNSTPLUSS nr 3, 2012
Learn to know by doing and to do by knowing
John Dewey
Jeg kom meg aldri til Documenta i år. Men jeg skjønner at jeg burde vært i Kassel denne gang. Flere venner har begeistret rapportert fra denne viktige internasjonale mønstringen: Du skulle vært på Documenta. Det var så mye dyrking der! Det har skjedd en aller så liten ”økologisk vending” i samtidskunsten. At kunstnere arbeider med miljø er for så vidt ikke nytt, men interessen synes å ha fått en fornyet kraft på 2000-tallet. Dette må sees i sammenheng med at miljø, og ikke minst klimaendringer, har kommet på den internasjonale agendaen. Den norske teoretikeren Boel Christensen-Scheel sier det på denne måten i innledningen til essayet ”The Ethic-Aesthetic Way of Wonders”:
The concern for the environment and the climate, for the sustainability in human actions more widely, is now no longer a romantic longing, it is a political fact. [i]
Det er ikke det minste rart at også kunstnere responderer på denne omfattende og samfunnsaktuelle problematikken, all den tid kunsten har vært opptatt av forholdet til livet og verden. Som så mange andre kunstnere har også jeg gjort et skifte i min tenkning. Uansett i hvilke retninger ideer og temaer tar meg, er det ikke lenger mulig for meg ikke å ha en bærekraftig og økologisk fundert plattform i bunn - med så mye viten omkring jordas tilstand og menneskenes sårbare tilværelser som har blitt utvekslet de siste årene. Men jeg har også jobbet med min egen skepsis. Innledningsvis så jeg nok for meg at kunst som tematiserer miljø er forutsigbar, tydelig og enkel, og med hovedsakelig det gode som mål. De siste årenes store og små internasjonale og nasjonale kunstprosjekter viser derimot at kunstnere griper den komplekse virkeligheten fra et mangfold av ståsteder og perspektiver, i spennet mellom det konkrete, løsningsorienterte, konseptuelle og reflekterende.
Kunstneren Eva Bakkeslett skriver i sitt bidrag til den nylig utkomne boken Klimatilpasning. Hva betyr det for meg? at:
(…) verden er alt annet enn lineær. Den er full av forbindelser, av delikate, elegante og organiske former og nettverk som har utviklet seg over millioner av år. Og det er disse sammenhengene som det later til at vi har mistet ut av syne. [ii]
Flere og flere påpeker at det er viktig å se miljøproblematikken som en overgripende og gjennomtrengende realitet, ikke som et avgrenset tema. Det handler med andre ord om dyptgående holdningsendringer og om sammenhengene som det later til at vi har mistet ut av syne.[iii] Den tyske sosiologen Sacha Kagan, som arbeider med kunst, økologi og kulturell bærekraftighet, innledet for eksempel en diskusjon på Heinrich Böll Stiftung i Berlin i februar 2012 ved å si at:
(…) the search for sustainability can be more than just a topic or an issue for artists. It can be a wider cultural challenge to transform our minds and our practices.[iv]
Samfunnsengasjerte kunstnere tar del i en spennende brytningstid. Kunstnere er bidragsproduserende aktører sammen med annen miljøfaglig kompetanse. Selv om kunstnere fremdeles møter forutinntatte holdninger, er det nok lengre mellom hver gang kunstneren kun forventes å ”illustrere plakaten til et miljøtiltak”. Hvorfor skal kunst og kultur medvirke? Fordi man har innsett at en helhetlig tilnærming til miljøet betyr å inkludere alle grunnleggende betydningsfelt for mennesket. Det engelske aktivistkollektivet Platform, som i særlig grad beskjeftiger seg med den globale oljeindustrien, bruker kunstneriske virkemidler i sitt arbeid fordi:
Art can do what information can’t. Art takes our mind to new places, reaches our heart, and draws on our gut feelings.[v]
Kunst utforsker virkeligheten på søkende og bevegelige måter, og gjerne ut fra overraskende koblinger og vinklinger. Det estetiske språket er sanseutvidende og overskridende. At spørsmålet om estetikk blir åpnet opp i lys av kunstens miljøorientering, er svært interessant og løfterikt. Estetikken har vært å regne som kunstens eget område, men i dag snakker mange om betydningen av et utvidet estetikkbegrep som griper over mye mer enn vurderinger av kunstobjekter.
Sacha Kagan utgav i fjor den innholdsrike boken Art and Sustainability. Connecting Patterns of a Culture of Complexity.[vi] Den er en gjennomgang av den miljø - og økologiorienterte kunstscenen, og en kartlegging av teoretiske innfallsvinkler. Her tar Kagan til orde for en ”aesthetics of sustainability”, med blant annet utgangspunkt i den estetiske erfaring slik dette kommer til uttrykk hos den amerikanske filosofen John Dewey.[vii] For Dewey er ikke estetikk avgrenset til kunstsfæren. Estetikk handler også om hverdagens flerfoldige opplevelser og det dialogiske og interagerende forholdet til andre mennesker, naturen og omgivelsene.[viii] Slik blir et spørsmål om estetikk også et spørsmål om etikk. Boel Christensen-Scheel påpeker at etikk gjerne har vært forbundet med forpliktelser og forsakelser, men fremhever at etikk kan ha et helt annet potensial for oss i dag. [ix] Den etiske dimensjonen kan invitere og oppmuntre mennesker til engasjement, og motivere til aktivt fellesskap. Økologisk funderte og kollektivt baserte kunstprosjekter beveger seg slik sett nettopp mellom det estetiske og etiske.
Dewey karakteriserer den estetiske erfaring som en helhetsopplevelse, men sier samtidig at dette ikke er det samme som å søke en slags totalharmoni. Den estetiske erfaring er også en måte stadig å utforske noe nytt, ikke å slå seg til ro med det man allerede har oppnådd. Innen kunsten er dette en opplagt drivkraft. Som Kagan oppsummerer: Tensions and conflicts are recognized as harboring potentialities for new levels of unity.[x]
”Drop the concept of Nature” står det på hjemmesiden til det amerikanske kunst og designkollektivet SPURSE. De er selvsagt ikke mot naturen, men skriver retorisk for å minne oss om noe vi fremdeles gjør - vi skiller mellom natur og kultur.
We do not live in two worlds. We do not even live in one world. We are of the world. The division of reality into nature and culture is not only misleading, it endangers the potential for new paradigms. It posits that there is a world “out there”, removing us from the world we claim we engage with.[xi]
Anne Karin Jortveit
[i] http://journals.hioa.no/index.php/information/article/view/215/231
Lastet ned 22.10.2012.
[ii] Side 93. Utgitt av PLAN-prosjektet, Universitetet i Oslo, 2012.
[iii] En rekke fagmiljøer diskuterer betydningen av et paradigmeskifte. Innen økonomisk tenkning har kretsløpsbasert økonomi fått oppmerksomhet. Dette er et systemkritisk og tverrfaglig felt rettet mot den markedsliberale økonomiens logikk basert på vekst og forbruk. Å kaste konvensjonelt økonomisk tankegods over bord er et fundamentalt bidrag for å klare å endre den negative miljøspiralen, mener man. Her vil materielle verdier aldri være et mål i seg selv, men et verktøy for rettferdig fordeling.
[iv] http://www.youtube.com/watch?v=LgdCNrLBQxk
Lastet ned 23.10.2012.
[v] http://platformlondon.org
Lastet ned 23.10.2012.
[vi] Art and Sustainability. Connecting Patterns of a Culture of Complexity. Transcript Verlag, Bielefield, 2011.
[vii] Kapittel 4:”Aesthetics of Sustainability”.
[viii] Se også John Deweys bok Art as Experience fra 1934.
[ix] “The Ethic-Aesthetic Way of Wonders”, side 11-12.
[x] Art and Sustainability. Connecting Patterns of a Culture of Complexity, side 236.
[xi] www.spurse.org
Lastet ned 23.10.2012.