Stjerner lyser hvite (vuggesang), 2012
På begynnelsen av 2000-tallet var jeg på ferie i Terracina, en liten kystby like sør for Roma. Dette var på senvinteren og stille på strendene. Jeg husker det matte og flate dagslyset, som om det var utvasket. En dag fant reisefølget mitt og jeg ut at vi ville ta en tur langs sjøen. Bare noen få andre var ute i samme ærend. Plutselig fikk jeg øye på en bylt i sanden, og da vi kom nærmere så vi at det var en død hund som lå der.
Hunden måtte ha ligget der en tid for kroppen var i ferd med å gå i forråtnelse. Ingenting var å si om denne hundens historie. Var den en løshund som hadde streifet omkring, eller var den en kjær og savnet familiekamerat? Vi hadde kommet til stranden i oppløftet stemning, nå ble vi stille. Vi så mengder av fotspor rundt hunden. En pinne lå slengt like ved og vitnet om at noen hadde pirket bort i den. For å more seg kanskje, eller av nysgjerrighet.
Nølende tok jeg fram turistkameraet mitt.
Flere år senere fant jeg endelig fram et av disse fotoene. Jeg hadde samtidig fått tak i en heklet brikke. Jeg fikk det for meg at de hørte sammen, og heklet videre på brikken til det hele fikk størrelsen av et lite teppe eller svøp.
Like etter fikk jeg hund.
Størrelse: 50 x 100 cm.
Hunden måtte ha ligget der en tid for kroppen var i ferd med å gå i forråtnelse. Ingenting var å si om denne hundens historie. Var den en løshund som hadde streifet omkring, eller var den en kjær og savnet familiekamerat? Vi hadde kommet til stranden i oppløftet stemning, nå ble vi stille. Vi så mengder av fotspor rundt hunden. En pinne lå slengt like ved og vitnet om at noen hadde pirket bort i den. For å more seg kanskje, eller av nysgjerrighet.
Nølende tok jeg fram turistkameraet mitt.
Flere år senere fant jeg endelig fram et av disse fotoene. Jeg hadde samtidig fått tak i en heklet brikke. Jeg fikk det for meg at de hørte sammen, og heklet videre på brikken til det hele fikk størrelsen av et lite teppe eller svøp.
Like etter fikk jeg hund.
Størrelse: 50 x 100 cm.