ANNE KARIN JORTVEIT
  • ARBEIDER
    • Sorgens signatur (2022)
    • Korpus (2022)
    • Blodbønn (triptyk) 2021
    • Peripeti (2021)
    • Dvelja (2021)
    • Hesjer (2021)
    • Jordsmonn (2020)
    • Reisegods (klokka ringer ell've) 2018
    • I stedet (2018)
    • sort|sort (2017)
    • Det hvite gull (2015)
    • Hvitveis i september (2015)
    • Harvest (2014)
    • Elegi (2014)
    • locus communis (2013)
    • Primavera (2013)
    • Stjerner lyser hvite (2012)
    • Index #1 (2011)
    • Haptikk (2010)
    • Forestillinger om Orienten (2010)
    • FELT 18 (2008)
    • Tikronersmarkedet (2008)
    • HER (2007)
    • Here Today (2006)
    • almost nothing (2006)
    • 11.2 kilo (2004)
  • TEKSTER
  • OM
  • KONTAKT

Peripeti (2021)

Picture
Picture
Picture
«Hvordan havnet vi her» har mer eller mindre umerkelig dukket opp i flere ulike sammenhenger den siste tiden.
Setningen er skrevet inn i tekster, og den kan oppstå i samtaler og diskusjoner om alt fra økonomi og økologi til politikk og samfunn.
Mange knytter en slik setning til fortvilelsen over tapt natur.
Setningen er på en måte kollektiv, d
en indikerer både engasjement og avmakt på tvers av ståsteder, holdninger og interesser.
Den kan også være en døråpner for å stille utfordrende spørsmål til egne handlinger,
og til de eksistensielle omdreiningene vi trenger for å ta nye retningsvalg som individer og samfunn.

Noen kan komme til å lese setningen helt bokstavelig. Noen kan undres over hvem dette «vi» egentlig er. Dette er setningens styrke:
Den er lett å komme i møte, man kan til og med møte den med et smil, samtidig som den kanskje pirker bort i et udefinert ubehag.

«Peripeti» er opprinnelig et uttrykk fra Aristoteles’ Poetikk.
Det beskriver det avgjørende vendepunktet i antikkens drama – omslaget i handlingen som fører til katarsis (renselse) og anagnorisis (gjenkjennelse).

I dette tekstarbeidet er tittelen brukt assosierende, og kanskje med en ironisk undertone.  Hva rommer setningen av betydning og innsikt?
 
Bokstavene er «heklet» med håndspunnet gråmelert ulltråd på stramei (730 x 54 x 3,5 cm).

En stedsspesifikk versjon ble vist på Kunstbanken Hedmark Kunstsenter 28.8-10.10.2021 (samtidig med installasjonen Dvelja).
​​Her måtte man bevege seg rundt i rommet, som på en scene, for å lese hele setningen.  (Foto: Bjørn H Vangen)

Picture
Picture
Proudly powered by Weebly
  • ARBEIDER
    • Sorgens signatur (2022)
    • Korpus (2022)
    • Blodbønn (triptyk) 2021
    • Peripeti (2021)
    • Dvelja (2021)
    • Hesjer (2021)
    • Jordsmonn (2020)
    • Reisegods (klokka ringer ell've) 2018
    • I stedet (2018)
    • sort|sort (2017)
    • Det hvite gull (2015)
    • Hvitveis i september (2015)
    • Harvest (2014)
    • Elegi (2014)
    • locus communis (2013)
    • Primavera (2013)
    • Stjerner lyser hvite (2012)
    • Index #1 (2011)
    • Haptikk (2010)
    • Forestillinger om Orienten (2010)
    • FELT 18 (2008)
    • Tikronersmarkedet (2008)
    • HER (2007)
    • Here Today (2006)
    • almost nothing (2006)
    • 11.2 kilo (2004)
  • TEKSTER
  • OM
  • KONTAKT