Peripeti (2021)
«Hvordan havnet vi her» har mer eller mindre umerkelig dukket opp i mange ulike sammenhenger den siste tiden.
Setningen er skrevet inn i tekster om alt fra økonomi og økologi til politikk og samfunn. Mange knytter en slik setning til fortvilelsen over tapt natur.
Men setningen er kollektiv, ingen «eier» den. Den indikerer både engasjement og avmakt på tvers av ståsteder, holdninger og interesser. Den kan også være en døråpner for å stille utfordrende spørsmål til egne handlinger, og til de eksistensielle omdreiningene vi trenger for å ta nye retningsvalg som individer og samfunn.
Noen kan komme til å lese setningen helt bokstavelig. Noen kan undres over hvem dette «vi» egentlig er. Dette er setningens styrke: Den er lett å komme i møte, man kan til og med møte den med et smil, samtidig som den kanskje pirker bort i et udefinert ubehag.
«Peripeti» er opprinnelig et uttrykk fra Aristoteles’ Poetikk. Det beskriver det avgjørende vendepunktet i antikkens drama – omslaget i handlingen som fører til katarsis (renselse) og anagnorisis (gjenkjennelse).
I dette tekstarbeidet er tittelen brukt assosierende, og kanskje med en ironisk undertone. Hva rommer setningen av betydning og innsikt?
Bokstavene er «heklet» med håndspunnet gråmelert ulltråd på stramei.
Vist på Kunstbanken 28.8.-10.10.2021 (samtidig som installasjonen Dvelja)
«Hvordan havnet vi her» har mer eller mindre umerkelig dukket opp i mange ulike sammenhenger den siste tiden.
Setningen er skrevet inn i tekster om alt fra økonomi og økologi til politikk og samfunn. Mange knytter en slik setning til fortvilelsen over tapt natur.
Men setningen er kollektiv, ingen «eier» den. Den indikerer både engasjement og avmakt på tvers av ståsteder, holdninger og interesser. Den kan også være en døråpner for å stille utfordrende spørsmål til egne handlinger, og til de eksistensielle omdreiningene vi trenger for å ta nye retningsvalg som individer og samfunn.
Noen kan komme til å lese setningen helt bokstavelig. Noen kan undres over hvem dette «vi» egentlig er. Dette er setningens styrke: Den er lett å komme i møte, man kan til og med møte den med et smil, samtidig som den kanskje pirker bort i et udefinert ubehag.
«Peripeti» er opprinnelig et uttrykk fra Aristoteles’ Poetikk. Det beskriver det avgjørende vendepunktet i antikkens drama – omslaget i handlingen som fører til katarsis (renselse) og anagnorisis (gjenkjennelse).
I dette tekstarbeidet er tittelen brukt assosierende, og kanskje med en ironisk undertone. Hva rommer setningen av betydning og innsikt?
Bokstavene er «heklet» med håndspunnet gråmelert ulltråd på stramei.
Vist på Kunstbanken 28.8.-10.10.2021 (samtidig som installasjonen Dvelja)